Nervøs spisevegring

Nesten alle bekymrer seg for å legge på seg. Noen mennesker blir imidlertid alt for opptatte av denne bekymringen som fører til en tilstand som kalles nervøs spisevegring. Nervøs spisevegring er en spiseforstyrrelse som kan føre til alvorlig vekttap. Mennesker som er alt for opptatte av denne bekymringen, fokuserer på kroppsvekt og maten de spiser.

I tillegg driver mennesker som lider av nervøs spisevegring, eventuelt med overdrevet trening. De spiser eventuelt mat med ekstremt få kalorier. Personer som lider av nervøs spisevegring har en overdreven frykt for å legge på seg. De kjenner seg ofte mer vel når det går ned i vekt. Iht. National Alliance on Mental Illness diagnostiseres spisevegring oftest hos tenåringsjenter, men er blitt diagnostisert hos barn ned i 7-årsalderen og hos voksne helt opp til 80-årsalderen. (NAMI)

Den nøyaktige årsaken til nervøs spisevegring er ukjent. Personer som utvikler spisevegring, har et negativt kroppsbilde. De er eventuelt fokusert på å være perfekt. De ser eventuelt etter måter å ha kontroll over sitt liv. Andre faktorer som en tror spiller en rolle:

Biologi

Genetikk og hormoner kan muligens virke inn på utviklingen av nervøs spisevegring. Noe bevis tyder på en kobling mellom spisevegring og serotonin, et kjemikalie som produseres i hjernen.

Miljø

Press fra samfunnet om å se tynn ut kan eventuelt bidra til utvikling av nervøs spisevegring. Bilder i tidsskrifter og på TV kan ha en stor innvirkning på unge jenter og nøre opp under ønsket om å bli tynn.

Psykologi

Noen med tvangslidelse (OCD) kan eventuelt være mer predisponert for å holde en streng diett og ha en treningsplan som personer med nervøs spisevegring ofte holder seg til. Personer med OCD strever etter å være perfekt, og de føler eventuelt at de ikke oppnår det.

Personer med nervøs spisevegring går ned i vekt og opprettholder den ekstreme lave vekten på forskjellige måter. Mens noen begrenser kaloriinntaket ekstremt, er det andre som driver med overdrevet trening. Noen bruker metoden med overspising og oppkast som ligner på metoden som brukes av dem med bulimi. Andre bruker avføringsmidler, oppkast eller vanndrivende midler for å bli kvitt maten som de har spist. Dersom du har nervøs spisevegring, innbefatter dine symptomer sannsynligvis:

• du nekter å opprettholde en normal vekt
• tretthet
• søvnløshet
• huden er gul eller flekkete og dekket med myke, fine hår
• håret tynnes ut eller faller ut
• forstoppelse
• flere enn tre sykluser uten en menstruasjonsperiode
• tørr hud
• lavt blodtrykk

Du merker eventuelt også atferd som:

• overdreven trening
• skyver maten rundt på tallerkenen istedenfor å spise den, eller kutter maten i små biter
• irritabilitet
• trekker seg vekk fra sosiale aktiviteter
• deprimert
• nekter sult
• bruker vanndrivende, avføringsmidler eller diettpiller

Legen vil måtte utelukke andre mulig grunner til vekttapet som f.eks. cøliaki og inflammatorisk tarmsykdom.

En kroppsundersøkelse blir utført for å kontrollere blodtrykket og hjerterytmen. Blodprøver kan utføres for å kontrollere elektrolyttnivåer og lever- og nyrefunksjon. Det kan også utføres en psykologisk undersøkelse som spør om spisevaner og følelser. I tillegg kan legen kontrollere beintetthet og se på uregelmessigheter med hjertet.

Èn av de største hindringene ved behandling av nervøs spisevegring er å innse at du trenger hjelp. Mange med nervøs spisevegring tror ikke de har et problem. Det kan gjøre det vanskelig med behandling.

Hovedformålet med behandlingen er å gjenopprette kroppens normalvekt og etablere normale spisevaner. En dietetiker vil hjelpe deg slik at du lærer hvordan du skal spise riktig. Det kan også anbefales at familien deltar sammen med deg i terapien. Nervøs spisevegring er en livslang utfordring hos de fleste.

Terapi

Du og familien må jobbe hardt for å overvinne nervøs spisevegring. Gruppeterapi, familiebasert terapi og individuell terapi er ofte integrerte deler av behandlingen.

Individuell terapi

En type terapi som kalles kognitiv atferdsterapi (KAT), brukes ofte for å behandle nervøs spisevegring. Kognitiv atferdsterapi hjelper å endre usunne tanker og atferd. Målet er å hjelpe deg å lære hvordan du håndterer sterke følelser og bygger opp sunn selvaktelse.

Familieterapi

Familieterapi får familiemedlemmer involvert slik at du fortsetter med sunne spisevaner og sunn livsstil. Familieterapi hjelper deg også å løse konflikter innen familien. Den kan skape støtte for familiemedlemmet som lider av nervøs spisevegring.

Gruppeterapi

Gruppeterapi gjør at personer med nervøs spisevegring kan ha samspill med andre med samme lidelsen. Det fører imidlertid noen ganger til en konkurranse om å være tynnest. Det er viktig å delta i gruppeterapi som ledes av en medisinsk fagperson, for å unngå dette.

Medikament

Selv om det på det nåværende tidspunktet ikke finnes noen bevist medikament når det gjelder nervøs spisevegring, kan anti-depressive midler forordnes mot angst og depresjon som er vanlig hos personer med spisevegring. Disse kan eventuelt gjøre at du føler deg mer vel. Anti-depressive midler reduserer imidlertid ikke ønske om å gå ned i vekt.

Sykehusopphold

Det er mulig at legen vil at du skal være på sykehuset i noen dager for å behandle effekten av nervøs spisevegring, avhengig av hvor alvorlig vekttapet er. Der er mulig det blir brukt en magesonde for å tilføre næring og intravenøse væsker dersom vekten er for lav eller hvis du er dehydrert. Dersom du fortsatt nekter å spise, eller utviser psykiatriske problemer, er det mulig at legen legger deg inn på sykehuset for å få intensiv behandling.

Mange mennesker kommer seg over spisevegring. Men en liten prosent gjør det ikke. Hos noen kan tilstanden være dødelig. Andre utvikler andre spiseforstyrrelser. Noen mennesker bruker hele livet med behandling og vedlikehold for å overvinne spisevegring. Det kan hjelpe å bli med i en støttegruppe for personer med spisevegring.

Det finnes ingen bevist sikker metode for å hindre nervøs spisevegring. Det kan imidlertid hjelpe å se etter symptomer på lidelsen for å få en rask diagnose, behandling og bedring. Dersom du oppdager at du selv eller et nært familiemedlem blir oppslukt av tanken om vekten din/sin, driver med overdreven trening eller er utilfreds med utseendet ditt/sitt, er det mulig å du bør oppsøke hjelp hos en fagperson.